Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det jeg..
Det er vel litt fram og tilbake i tankerekkene mine nå..
Her er Vilde’s blogginnlegg. “Får jeg amme barnet ditt”
Nå har jeg jo ikke ammet mine barn selv. 4 barn har jeg..
Forutenom minstemann første uka..
4 friske flaskebarn har jeg..
Men jeg husker da nr 2 var lita.. Hun var så veldig forskjølt og ofte syk..
Ei venninne av meg som fikk barn 3 mnd etter meg, hadde i overflod med melk..
Å da fikk jeg tilbudet om å gi barnet mitt av den melka..
Nei, hun ammet ikke jenta mi. Men hun pumpet overskuddet av melk, å hadde på flaske for meg, så jeg kunne gi jenta mi det.
Ser ingenting galt i det.
Det er ei barndomsvenninne som jeg kjente godt. Og som også hadde alle helsekort i orden.
Vi blir jo testet i hytt og dynevær under og etter svangerskapet.
Hun leverte også melk til sykehuset for prematurbarn.
Så å ta imot melk fra henne føltes trygt. Å så fikk jo jenta mi i seg viktig næring, som jeg er overbevisst om var med å gjorde henne friskere.
Så jeg tenker.
Hva er egentlig så galt med kryss-amming?
Er det en sperre vi har bygget oss, pga gamle tradisjoner i gamle tider, den gang det var helt vanlig med amme.
Den gang rike mer eller mindre benyttet seg av amme hver gang.
Er motfølelsen for kryssamming en slags ubevisst protest mot den gamle kulturen?
For det er jo full enighet i at morsmelk er det beste for barn.
Hva får oss til å gremmes eller føle motstand mot at en annen kvinne ammer vårt barn?
Rokker det ved følelsene våre?
Hva sier dette egentlig? Er vi mødre egoistiske i bunn og grunn?
Hva veier tyngst egentlig? At våre barn skal få det beste, her å bli ammet. Eller at vi får ha våre barn for oss selv?
Er bryst/puppen noe seksuelt?
Har den helt mistet sin status som hovednæring for våre små?
Det får meg også til å tenke på amming offentlig.
Det er jo en debatt som stadig vekk dukker opp..
Det er ikke sjelden at folk mener at kvinner ikke skal amme sine barn på en tilfeldig benk, eller kafe. Nei, de må ha seg til et ammerom.
Hva er det som er så ekkelt med puppen?
Eller er folk blitt perverse? Tenker de bare sexuelle tanker når de ser en pupp?
Har puppens mistet sin naturlighet?
Barn født for tidlig, der gjerne mor kanskje ikke får til å amme selv.
Burde ikke kryssamming være en fin ting å sette i gang?
Jeg tenker.. Barnet får morsmelk, og kroppslig nærhet. + venner seg til en pupp..
For det kan være vanskelig å få barnet til å ta puppen senere, om de først har fått flaska.
Vil det ikke være en fin tjeneste for mor, at barnet allerede tar pupp??
Så hva er det snakk om egentlig? Barnets beste, eller vår egen egoisme og selvforherlighet?
Der vi nekter å “dele” gleden ved barnet vårt, med andre. Selv om det er for næringen og barnets beste..
Er dette noe som burde snakkes om? Eller er det så fryktelig at man legger lokk på hele debatten??
Gro Kristin <3
