Legenden om de fire lysene !

Fire lys brant på adventkransen.
Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

(Nydelige lys av Camilla Hegrenes)

Det første lyset sukket og sa: “Mitt navn er FRED. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg”.
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

(Et nydelig lysfat fra Helga-Beth Angeltveit Rasmussen)

Det andre lyset sa: “Mitt navn er TRO. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner”. Så slukket det andre lyset.

(Et nydelig lysfat av Hanne Preintoft Werner)

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: “Mitt navn er KJÆRLIGHET, jeg eier ikke kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv, og ikke de andre som de skulle elske”. Også det tredje lyset sluknet.

Et nydelig fat fra Torfrid Karina Øydna Klungland

 Et barn kom inn i rommet, så lysene å sa: “Dere skal da lyse, ikke slukne”, med øynene fulle av tårer.

 

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: “Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er HÅP.”
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente de andre lysene igjen.

Dette nydelige bildet har jeg fått låne av Anne Kristin Bendiksen.

Et nydelig adventfat fra Anne Linn Notvik, og en moro ide med den lille grana der.

Mitt eget fat i år.. Fatet er fra Nille, og lakkert med kromlakk fra biltema.

 Alle bildene har jeg fått fra de flotte medlemmene inne på gruppen “For oss som er hekta på jul”, inne på facebook.

Gro Kristin <3