Rømte fra hjem og by jeg...

Det ble brudd.. Han ville ikke mer..

Det skal sies at han er en flott mann. Ingenting negativt å si der. Det er i såfall mellom meg og han.. Så innlegget her handler ikke om han eller hva som gikk galt.

Men kjærlighetssorg unner jeg ingen..

For første gang i en alder av 46år opplever jeg knusende kjærlighetssorg.

Altså, var jo trist at det ikke gikk med min eksmann. Men der var “bruddet” “bearbeidet” gjennom år. Der var det jeg som gikk.

Men denne gangen var det han som gjorde det slutt. Og jeg føler veldig på urettferdigheten og at han ga meg opp så lett. At ikke forholdet hadde noe verdi å satse på.

Det ble for mye sperrer og hindringer. Jeg fikk ikke tid til å bli kjent med han og hans person.

Men det lille jeg fikk var så overveldende vakkert og flott.

Så kjærlighetssorgen ble så altoppslukende. Den tok fra meg all fornuft og nattesøvn..

Jeg kunne ikke sitte hjemme å se på veggene lenger. Det skapte bare tankestrømmninger og depresjon. Så da tok jeg meg en aldri så liten ferie til Kristiansund å besøkte min tvillingsøster.

9 timers kjøretur. Fikk renset endel tanker da.

Og når jeg kom over Dovrefjell. Som er det vakreste paradis på jord for meg. Stoppet jeg opp. Nøt utsikten og lot tårene bare komme.

Jeg gråt til jeg nærmest ikke fikk puste. Men det trengtes. Jeg trengte å få tømme alle oppsamlede tårer gjennom en uke.

Vakre Dovre ❤️🥰