Å være enegget tvillinger..

Æ blir bare sliten av å tenke på blogginnlegget jeg nå skal skrive.. Uff.. 

Igjen har vi fått spørsmålet om hvordan det er å være tvillinger.. 

Jeg fikk aldri noe valg jeg. Var ingen som spurte meg om jeg ønsket meg søsken..
For hu søstra mi, hu hadd allerede sneket seg på plass..
Så da jeg kom svømmende, å endelig kom meg inn i egget, så var hu der “Hællæ”..
*Å fred og bevare meg vel* si jeg bare.. Å så hu der da..

Ja, for Line klarte å komme inn først hun..

Jaja, 9 mnd måtte jeg holde ut med henne.. Men jeg tenkte det skulle jeg klare, for når jeg sku ut av magen til mora mi, så sku æ nu klare å
hold mæ unna derre dyret..
Men sånn ble det ikke.
Var da ingen som fortalte stakkars meg, at henne der skulle jeg leve et langt liv med..

Jaja, da ble jeg ikke alene hvertfall.. 

Jeg ble tunghørt da, for dere skjønner det.. Hu Line hadde stortærne i øra mine når vi lå i vår mors mage.. 
Å sånn ble jeg tunghørt.. *Det har mora vår sagt*
Men det er bare bra da, for fy fletta hu der skravle.. Æ gikk konstant med gnagsår i øra under oppveksten.. 

Men nok om det.. 
Hvorfor ble det tvillinger, kanskje noen spekulerer på.. 
Men det er en veldig enkel gåte.. Dere skjønner det at Line kom først.. Men det så ikke så bra ut, så derfor kom æ.. 

Om dere lurer på hvordan vi ser ut i dag, så har vi jobba hardt for å bli så ulik som mulig. 
Line er blond, slank og stygg.. Mens æ e mørk, FORMFULL og vakker.. 


Beklager bildet, men dette var det peneste bildet jeg fant av Line.. 

Men noen gang så var det faktisk ganske arti å være tvilling da.. For når vi gikk skola sammen, så var det rett som det var at når vi hadde prøve. 
Så bytta vi plass, uten å læreren oppdaga det. Så vi gjorde ferdig hverandres oppgaver. 
*Nei, dere trenger ikke å spekulere i om vitnemålet vårt er ekte eller ikke* 

Vi har også opplevd endel uforklarlige likheter oppgjennom årene.. 
Vi kom hjem med samme særoppgave i 9. klasse.. Med akkurat samme forsidebilde, samme tema. Til tross for at vi gikk på forskjellig skole. 
Vi valgte samme 17.mai klærne et år, til tross for at vi ikke var sammen å handlet dem. 

Og samme med barna.. 
Først fikk jeg ei datter, så fikk Line ei datter.. 
Så fikk Line ei datter, så fikk jeg ei datter.. 
Så fikk Line enda ei datter, og samme med meg.. 
Så fikk jeg en gutt.. Line gikk å steriliserte seg.. 

Noen gang var det ekstra moro.. Som da jeg fikk første jenta mi.. Da bodde jeg nordpå, mens Line bodde i Trøndelag. 
Og mens jeg lå der med rier, så hadde Line en fest, som hun bare måtte avstå ifra. Pga hun fikk uforklarlige smerter i magen. 
Å når smertene avtok, så fikk hun tlf om at hun var blitt tante.. Moahaha.. *Jeg bare rådigger at mine smerter ga Line smerter*

Oppgjennom oppveksten var vi aldri Line og Gro.. To personer.. 
Nei, vi var LineogGro vi.. 
Når folk omtalte oss, eller snakket til en av oss, så var det alltid “dere”, “dåkker”, “en av dere” osv osv.. 
Folk tok feil av oss rett som det var.. Kunne bli ganske så slitsomt etterhvert.. For det var ikke alltid vi forstod at folk syntes vi var så like.. 

Men tror Line ble litt lei av meg etterhvert som årene gikk, så hu flytta helt til Østfold.. Hun var lei av å være den ene tvillingen.. 
Men vet dere hva?? Jo, kom etter jeg.. hehe 
Så nå bor jeg bare 5 minutt ifra henne, til hennes store ergelse.. hehe

Ja, å være enegget tvilling er spesielt. Men ikke for oss som ikke vet om annet. 
Vi er verdens beste uvenner.. Krangler som en hund og katt. Aldri enig om noe. 
Men går noen oss imot, så står vi sammen i tykkt og tynt, til vår mors store fortvilelse mange gang.. 

Vi var veldig like av utseende som små, mens mora vår var den som bestemte klærne, og bare måtte kjøpe like klær til oss. 
Men så fort vi fikk bestemme litt selv, så var det slutt på den enorme likheta. Nå er vi bare lik.. 


(Skal se om jeg finner et mer tydelig bilde senere) Hvem av disse som er hvem vet jeg ikke selv engang.. 

*Dere må nok regne med at Line kommer til å skrive noe i kommentarfeltet under dette innlegget, men vit at hva hun enn skriver, så er det bare løgn.*

Gro Kristin <3 

 

    1. Du er sannelig ikke riktig navla.
      Jo jeg snakker på inn og utpust. Men du er ikke hakket bedre. Innimellom mener jeg å ha hørt at du snakker med øra..
      Jeg har i mange mange år forsøkt å unngå deg.
      Som 18 åring flyttet jeg til Narvik (vårt fødested). Men det tok ikke lang tid så kom du etter.
      Da stakk jeg til Trondheim. Du fikk ei datter og jeg følte meg trygg. Men jaggumeg så dukket du opp i Trondheim også. Du kjøpte deg til og med leilighet i etasjen rett over meg i blokka jeg bodde i.
      Så stakk jeg til Fredrikstad. Endelig et fristed.
      I 10 år nøt jeg friheten og “det gode liv”
      Men som den innpåslitne igla du er. Så kom du etter. Og ikke nok med det. Men nå har du begynt å importere flere av de gærningene du hadde i din omgangskrets.
      Du er en innpåsliten sugemalle som bare henger deg med hvoren jeg ferdes. Men nå har jeg bestemt meg for å flytte til varmere strøk. Og med din flyskrekk så gleder jeg meg til å nyyyte alderdommen i fred og ro.
      Bye bye din klegg 🙂

    2. Som enegget tvilling ( jeg er den smarte, snille og pene) så kjenner jeg meg/oss igjen.
      Vi valgte også samme klær uten og handle sammen.
      Er man i tillegg litt vill og gal i ungdomstiden så blir man dobbelt så ille, for det begge har gjort får begge skylda for..

    3. Eøisabeth Antirosa: I vårt tilfelle så var jeg bare snill, lydig og rolig. Fant aaaaldri på noe sprell.
      Line derimot, rene rampen..
      Men æ fikk skylda.. *Kan ikke skjønne derre altså*

      Gro Kristin <3

    4. Og noen lever på en rosa fantasisky.
      hmmmmm
      Min gode vurderingsevne forteller meg at hun bare kan få sitte der på skyen sin.
      Hun vil nok ikke være hyggelig om hun kommer ned på jorda.

    5. Eg dauer av latter. Dokker er nu bra artig begge to. Humor har dokk begge.
      Skjønner dere er grådig glad i hverandre. Dokker er bare god begge to 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg