*Sukk* Nå er all fred og ro over for i år.. Line kommer hjem fra ferien sin i kveld.. I hele 2 uka har jeg kosa meg, uten hu der gnålkjærringa over mæ..
Men den tid er over.. Føl med meg alle sammen…
Jeg har hatt bloggen mer eller mindre for meg selv, å kunne høste nesten all oppmerksomheten heeeeeelt alene.. Å så kjæm hu der hjem.. *Sukk* Så nå skal hu forpeste bloggen med sine innlegg innimellom alle mine kule..
Ja, som dere allerede har fått med dere, så har Line rømt landet.. Å overlatt all blogginga til meg..
Ergo, jeg kan gjøre som jeg vil jeg.. Moahahaha..
Men ikke nok med at hu drar på ferie å koser seg. Så sætt hu mæ til å passe på huset. (Dårligste husvakta hu noen gang kunne fått seg, for jeg har ikke vært der en dag, forutenom i går kveld)
Men å få noen til å tøm postkassa, nei det greide dem ikke.. (Kan hende dem spurte mæ om det, men fordelen med å være tunghørt, er at man ikke treng å høre alt)
Å lysa greide dem ikke å slokke nei..
Nei, æ har ikke vært å slått på lysa der. Dere ser jo at døra er låst lenger opp.. *Æ har bildebevis* Hehe
Å ikke greide dem å lukke skapdøra på kjøkkenet.. Ja, dem kun vel ikke kom sæ fort nok ut døra..
Å stakkars hageplanter, trillebår, søppelboks og bila. Alt er rett og slett forsømt. Dem reiste fra de alle uten å tenke på å ha noen til å vanne blomstrene, stille trillebåra oppetter veggen, tømme søppelboksene, eller vaske bila.
Se her.. *Jeg er rystet*
Jeg fant t.o.m fugledrit på ene vinduet.. *Makan azz*
*Men for å skåne det norske folk for alt for sterke bilder, så dropper jeg å dele bilde av det vinduet*
Ja, dem har rett og slett bare stukket av fra alt, for at de ikke kunne komme seg fort nok på ferie til Kos.. Er det virkelig sånn fatt med det Norske folk, at vi glemmer de ting som virkelig betyr noe, for å få oss en ferie.. *Jeg er rystet*
Ja, det er så forlatt oppi der til Line og familien, at t.o.m fuglan har bynt å lagt rede rett utpå trappa der..
Så sånn egenlig når jeg leser i media og på facebook og slikt der folk klager på at de ikke får dratt på ferie, eller er misunnelig på andre som reiser i sommerferien.. Se her hva som skjer med alt som betyr noe når folk drar på ferie.. De forsømmer både ene og andre, for å kose seg langt borti huttiheisan.. Fy å fe…
Når jeg hører dette ordene, så er det Janis Joplin jeg først tenker på..
Men sånn er det ikke med gubben.. Tenker bare bil han.. Ja, han er en ekstremist når det gjelder biler. Man kan rent bli tøven i hue av han når han setter igang..
Men hva skjer nå da?? Joda, jeg skal skrive et blogginnlegg om gubbens bil, som han har gjort så mye med. For æ må innrømme at han er bra god på derre når det gjelder å style biler.. Men det kan jeg ikke si høyt da, for da begynner han derre jabbet sitt igjen..
Her skal dere få se noen flotte bilder av Merca til gubbeluren..
Her er Stig så stolt over de flotte felgene han fikk tak i.. Han hadde ønsket seg dem lenge..
Disse har Stig selv fiksa og håndpolert. For de var ikke like fine da han fikk tak i dem..
Husker da sønnen vår Emil var liten, så var han veldig opptatt av lys. Gjerne fargelys. Det er ingen tvil om hvor han har det ifra..
Lykter, lys og alt innen det feltet er vist VELDIG viktig..
Å så er Stig utrolig flink med photoshopping også da.. Så da må man ha med et slikt lyktbilde også 🙂
Men det skal ikke værra lys bare utafor.. Må da værra inni også må dere skjønn 🙂
Å så må det jo være endel annet stæsj også, når man først er igang..
Som gardiner, kromringer rundt speedometer, turteller, knapper, girspaken og litt her og der hvor man kan sette på slikt. Å så må man jo ha Luisi ratt, som han nå har funnet ut skal byttes ut da.. Snålingen.. Klistremerker med autograf og slikt på.. Er vist veldig Mercedes å ha autografen til Daimler Benz klistra i vinduet.. Er vist bare jeg som ikke skjønner derre..
<– Gardiner.. (Han har t.o.m flottere gardinringer enn jeg har på gardinene mine i stua, ikke rart jeg er grinete om dagene..)
<— Juhuuu, autografen til Gottlieb Daimler jo… MEGET VIKTIG!!! Men sånt noe kommer vist jeg aldri til å skjønne meg på…
Han tar jo helt av til tider.. Men jeg nevnte jo øverst at han var en bil-ekstremist.. Så her har han stolt fått tak i jakke til guttungen (Kan jo ikke la en unge som ikke går i stil med bilen få sitte på, må dere skjønn) T-skjorte og kortholder til seg selv.. Han har sikkert mer også.. Som jeg ikke har oppdaga enda..
Syns å ha sett nøkkelringer, kopp og musematte også med Merceemblem på..*Ja, han er bare sånn*
Et gammelt bilde, med vinterhjula på..
Her har dere bilen i dag..
Den er nu bra flott da, den bilen til kjæresten min.. Men jeg kjenner han.. 12år har jeg hatt på meg, så jeg vet han ikke er ferdig med bila enda, selv om han påstår at det ikke er SÅÅÅ my igjen da..
Noe av det jeg syns er veldig moro, er når de sier ting som: “Hærregud, du er jo så gammeldags” “Ting er annerleders i dag, enn da du var ung” “Har du glemt hvordan det var å være ung” “Ahh, skjønner jo ingenting du”
Ja, blir stadig påmint om hvor gammel og utgått på dato jeg er.. Å jeg ser og hører at slikt er det vist ganske så jevnt over for foreldre flest..
Men hva er fakta da?? Jo, fakta er jo at vi gamlingan, vi husker så alt for godt hvordan det var å være ung. Vi har lært av livet vi. Å det er nettopp derfor vi også kan være strenge noen gang, på noen områder..
Noen er strenge på innetider, noen er strenge når det gjelder venner ungdommen velger, noen er strenge når det gjelder om ungdommen skal få reise alene med venner utenlandsk, noen er strenge med tanke på lommepenger, osv osv.. Vi har ulike erfaringer alle vi gamlingene, men det er gjerne våre erfaringer fra vår barndom og ungdomstid som går utover dere barna våres.
Ja, dere unga våre får svi for hva vi har lært i livet..
Både på godt og vondt. På de områder vi syns foreldrene våre var alt for streng, er vi kanskje mer slepphendte, mens på de områder der vi selv var “vanskelige” så vil vi prøve å vise at vi skal få til våre barn bedre enn våre foreldre fikk til med oss..
For vi er noens barn vi også.. Å til tross for hvor urgamle vi er, så vil vi også vise at vi får til ting, og gjerne bedre enn de virkelig urgamle (Våre foreldre igjen), som ikke skjønner noen ting, og som ikke skjønner at tidene har forandret seg siden de var unge..
For er det noe alle vet, så er det at gamlinger ikke skjønner noen ting dem.. De har tungt for å forstå. De vet ikke hvordan det er å være ung.
Æ blir bare sliten av å tenke på blogginnlegget jeg nå skal skrive.. Uff..
Igjen har vi fått spørsmålet om hvordan det er å være tvillinger..
Jeg fikk aldri noe valg jeg. Var ingen som spurte meg om jeg ønsket meg søsken.. For hu søstra mi, hu hadd allerede sneket seg på plass.. Så da jeg kom svømmende, å endelig kom meg inn i egget, så var hu der “Hællæ”.. *Å fred og bevare meg vel* si jeg bare.. Å så hu der da..
Jaja, 9 mnd måtte jeg holde ut med henne.. Men jeg tenkte det skulle jeg klare, for når jeg sku ut av magen til mora mi, så sku æ nu klare å hold mæ unna derre dyret.. Men sånn ble det ikke. Var da ingen som fortalte stakkars meg, at henne der skulle jeg leve et langt liv med..
Jaja, da ble jeg ikke alene hvertfall..
Jeg ble tunghørt da, for dere skjønner det.. Hu Line hadde stortærne i øra mine når vi lå i vår mors mage.. Å sånn ble jeg tunghørt.. *Det har mora vår sagt* Men det er bare bra da, for fy fletta hu der skravle.. Æ gikk konstant med gnagsår i øra under oppveksten..
Men nok om det.. Hvorfor ble det tvillinger, kanskje noen spekulerer på.. Men det er en veldig enkel gåte.. Dere skjønner det at Line kom først.. Men det så ikke så bra ut, så derfor kom æ..
Om dere lurer på hvordan vi ser ut i dag, så har vi jobba hardt for å bli så ulik som mulig. Line er blond, slank og stygg.. Mens æ e mørk, FORMFULL og vakker..
Beklager bildet, men dette var det peneste bildet jeg fant av Line..
Men noen gang så var det faktisk ganske arti å være tvilling da.. For når vi gikk skola sammen, så var det rett som det var at når vi hadde prøve. Så bytta vi plass, uten å læreren oppdaga det. Så vi gjorde ferdig hverandres oppgaver. *Nei, dere trenger ikke å spekulere i om vitnemålet vårt er ekte eller ikke*
Vi har også opplevd endel uforklarlige likheter oppgjennom årene.. Vi kom hjem med samme særoppgave i 9. klasse.. Med akkurat samme forsidebilde, samme tema. Til tross for at vi gikk på forskjellig skole. Vi valgte samme 17.mai klærne et år, til tross for at vi ikke var sammen å handlet dem.
Og samme med barna.. Først fikk jeg ei datter, så fikk Line ei datter.. Så fikk Line ei datter, så fikk jeg ei datter.. Så fikk Line enda ei datter, og samme med meg.. Så fikk jeg en gutt.. Line gikk å steriliserte seg..
Noen gang var det ekstra moro.. Som da jeg fikk første jenta mi.. Da bodde jeg nordpå, mens Line bodde i Trøndelag. Og mens jeg lå der med rier, så hadde Line en fest, som hun bare måtte avstå ifra. Pga hun fikk uforklarlige smerter i magen. Å når smertene avtok, så fikk hun tlf om at hun var blitt tante.. Moahaha.. *Jeg bare rådigger at mine smerter ga Line smerter*
Oppgjennom oppveksten var vi aldri Line og Gro.. To personer.. Nei, vi var LineogGro vi.. Når folk omtalte oss, eller snakket til en av oss, så var det alltid “dere”, “dåkker”, “en av dere” osv osv.. Folk tok feil av oss rett som det var.. Kunne bli ganske så slitsomt etterhvert.. For det var ikke alltid vi forstod at folk syntes vi var så like..
Men tror Line ble litt lei av meg etterhvert som årene gikk, så hu flytta helt til Østfold.. Hun var lei av å være den ene tvillingen.. Men vet dere hva?? Jo, kom etter jeg.. hehe Så nå bor jeg bare 5 minutt ifra henne, til hennes store ergelse.. hehe
Ja, å være enegget tvilling er spesielt. Men ikke for oss som ikke vet om annet. Vi er verdens beste uvenner.. Krangler som en hund og katt. Aldri enig om noe. Men går noen oss imot, så står vi sammen i tykkt og tynt, til vår mors store fortvilelse mange gang..
Vi var veldig like av utseende som små, mens mora vår var den som bestemte klærne, og bare måtte kjøpe like klær til oss. Men så fort vi fikk bestemme litt selv, så var det slutt på den enorme likheta. Nå er vi bare lik..
(Skal se om jeg finner et mer tydelig bilde senere) Hvem av disse som er hvem vet jeg ikke selv engang..
*Dere må nok regne med at Line kommer til å skrive noe i kommentarfeltet under dette innlegget, men vit at hva hun enn skriver, så er det bare løgn.*
Når kan man si at man har slutta å røyke? Det er 7 dager siden jeg tok min siste røyk.. Det har vært litt av noen rare dager, som jeg skal prøve å fortelle litt om her..
(Bilde lånt fra Google)
Hvorfor, jo for jeg tenkte kanskje jeg med “min historie” kan hjelpe flere til å slutte, eller ikke slutte.. hehe
Det hele starta for en tid siden. Ei venninne av meg sliter så veldig. Hun har kols i stadie 3. Å sliter veldig med å få til å slutte å røyke. Vil tro det kan være værre for de som er i en slik presset situasjon å greie å slutte, selv om man kanskje skulle tro det var enklere. Men husker jo selv hvor vanskelig det var den gang jeg gikk gravid. Jo mer jeg prøvde, jo mer sugen ble jeg, og flere røyk røyka jeg. Så jeg måtte rett og slett slutte å prøve å slutte å røyke.
(Bilde lånt fra Google)
Men så til min røykeslutt.. Jeg bestemte meg for noen uker siden, at når jeg ble tom for røyken jeg hadde kjøpt, så skulle jeg ikke kjøpe mer. Jeg hadde ca 4 pk igjen av en kartong. Selv om jeg og venninna mi ikke møtes daglig eller bor så nære hverandre. Så vil jeg med min røykeslutt hjelpe, og vise henne min støtte. Dette skulle hun slippe å stri med alene..
(Bilde hentet fra Google, VG)
Fra den dagen lot jeg ingen få bomme røyk fra meg heller. Jeg følte for at jeg måtte få ha røyken min i fred nå. Det var jo siste røyken min..
Så kom tirsdagen, å siste røyken lå i sigaretteska. Mens jeg sto der å røyka den, å kjente på følelsen av at dette nå ville bli min siste, så kjente jeg at jeg faktisk ville dette. Jeg var motivert. Jeg har jo vist om dette lenge. Men sa ingenting til noen andre. Så jeg alene uten å si noe, fikk forberede meg selv, alene..
Men når jeg sneipa den siste sigaretten min, så gikk jeg ut med det. For nå fremover viste jeg at jeg ville trenge folks støtte. Å da kan man ikke tie om det..
Å slutte å røyke er ganske merkelig og ganske så morsomt egentlig, Selv om det er tungt også, og krever ganske så mye av både deg selv og dem rundt deg.
Man oppdager så mye rart når man slutter å røyke. Man ser ting man har gjort før, blir bare komiske nå..
Første dagen gikk ganske greit, var ikke så veldig flott vær ute heller, så jeg trengte ikke gå ut å treffe folk. Sa fra til Stig, gubben min, at nå var siste røyk tatt. Det jeg ikke hadde med i regninga var at han sku ta det så veldig alvorlig, så han tok runden rundt, fjernet askebegre, og sneipene mine. Jeg hadde noen halvsneiper liggende i et askebeger, men dem kasta han bættremæ.. *Æ har da ikke bedt han om å blande sæ* høh..
Så lasta jeg ned appen “Slutta” på mobilen min. En fin app som har hjulpet veldig. Den er også for de som vil slutte å snuse. Så den skal jeg jammen laste ned på mobilen til Stig.. Bare sånn for å ha gjort det..
Men rart derre.. Når man bestemmer seg for å slutte å røyke, så har man også lagt opp div sideplaner, ubevisst kanskje, for å ha muligheten til å sprekke.
Ved et par anledninger var jeg å tok på meg jakka, for å gå ut å ta meg en røyk, helt uten å tenke meg om. Å kom på at jeg var jo slutta, når jeg ikke fant noe røyk i jakkelomma.. hehe
Så kom dag nr 2.. Dette ble litt i tøffeste laget.. Leitinga etter røyk satte igang.. Men nei, Stig hadde tatt runden før meg, så det var ikke en eneste røyk å finne i huset. Jeg prøvde også å sku gå meg en tur, noe som var helt i orden, men Stig lot meg ikke ta med lommebok eller visakortet mitt. Ergo så var jo turen mer som bortkasta.. (Fan ta den gubben)
(Bilde funnet på google, men dette blir første investering fremover)
Men… Oppi ene veska, der fant jeg en 20 pk.. Juhuuuuuu, æ jubla.. Nå skulle det bli slutt på pininga ja.. Å så var pakken tom eller.. Fy faen…
Om kvelden kom ubehagene.. Jeg svetta t.o.m mellom tærne.. Fy så ekkelt.. Å natta ble et kapittel for seg selv. Tror jeg våkna hvert 8. minutt.. Vred og kasta på meg, fikk ikke sove skikkelig.
Dag 3. Gud så trøtt som jeg var.. Denne dagen ble lang..
Å praten om røykeslutt ble mye. Alle skulle spørre hvordan det gikk. Hvordan det var osv osv.. Å plutselig så var det så mange som skulle slutte å røyke. Syns det så ut som halve vennelista mi på facebook skrev om røykesluttet sitt..
Utpå ettermiddag ble jeg rett og slett lei av å si at jeg var røykfri på 3. dagen.. Dagen var så veldig lang, så jeg gikk over til å si “Har vært røykfri i 4 dager, i morgen”.. Da følte jeg at jeg var kommet litt lenger..
*********************
4 – 7 dagen.. Disse dagene har vært enkle egentlig.. Jo, tenker fortsatt på røyken. Men er på en måte kommet inn i en sorgperiode. Jeg er mer lei meg for at jeg ikke kan kose meg med røyken, samtidig som jeg ikke kjenner det sterke suget etter det lenger.
Men mye moro oppdager jeg da. Som f.eks når vi her om dagen var uti skogen med unga. Så var det flere gang jeg tok meg i å stryke meg over lommene, slik jeg gjør like før jeg skal ta meg en røyk. For å kjenne etter hvilke lomme sigarettene ligger i..
Det er også blitt veldig tydelig for meg NÅR jeg brukte å røyke. Som mens jeg ventet på at middagen skulle koke seg ferdig. Etter middagen. Når jeg står opp om morgenene, når jeg snakker i tlf. (Da spesielt når jeg snakker med søster mi Line, og venninna mi Gunne, så de toan har jeg nesten ikke snakka med i det siste. Dem vil jeg tro har det veldig bra for tiden. Endelig fred fra meg.. hehe)
Jeg har også oppdaga at jeg ikke bruker å røyke etter at jeg hadde pusset tennene mine. Da er jo røyk bare ekkelt.. Så jeg kjøpte meg slike ice drops, i bittesmå flasker, som de ofte har på narversen og slikt. Jeg fant dem på narvesen på sykehuset.. Så når jeg kjenner at jeg får lyst på en røyk, så tar jeg en dråpe med ice drops, så mister jeg rask lysten på den røyken.
Eller når jeg blir frustrert. Har oppdaga at jeg blir lett frustrert egentlig.. hehe Noe som jeg også nå vet å bruke imot Stig veldig. Så når jeg ber han gjøre noe, og han som vanlig er veldig treg, så sier jeg bare at han må raske på, for jeg blir så frustrert.. hehe
Masse lykke til til dere andre som måtte finne på å slutte å røyke <3
Ja, i disse etterjulstider hvor vi nærmer oss våren med stormskritt, er slankekurer noe som står på planen for veldig mange av oss. Vi skal jo inn i de lekreste bikinier til sommer.
Så var det å teste ut div for å se hva som funker.. Ja, her prøver man pulver fra både Proteinfabrikken, Herbalife, Nutrilett, Zeolitt, BioLife, osv osv osv Vi teller kalloriet, ræk på helsekostbutikker for å finne erstatninger for alt godtet som vi har så vanskelig for å legge fra oss. Knakser på frøbarer, karamellbarer med protein, dietter etter dietter. Banandietten, vanndietten, Atkinsdiett, Lindbergdietter, Grethe Roede osv osv..
Vi farer gjennom forumer på jakt etter råd og tips, kjøper kostholdbøker. Ja, det brukes i det hele tatt veldig mye penger bare på forarbeidet før selveste slankekuren settes igang. Bare det å finne den beste, mest nøyaktige og flotteste baderomsvekta kan være et kapittel for seg selv. Vekta skal tross alt passe interiøret på badet.. Å så var det å finne ut hvor på badet vekta skal stå. Bare det i seg selv kan være en evig spekulasjon.. Ikke kan den stå midt på gulvet.. Å det blir for dumt å skal gjemme den flotte vekta. Å det blir feil å skal skuve den under skapet..
Men neh, glem alt derre.. Jeg kjøpte vekta mi på Biltema til 59kr.. Skuva den under skapet, som heng såpass oppå veggen, at alle ser at vekta ligg der.
Så var det over den perfekte slankekuren da.. Jeg kulle ta meg en dusj her om dagen. Og mens jeg sto der i evas drakt, splitter naken, fant jeg ut at jeg skulle veie meg. Som tenkt så gjort.. Ikke helt fornøyd med tallet som kom frem.. Gikk så i dusjen. Å mens jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre med vekta så den kunne bli et lavere tall. Tenkte på alle de frøkurene, pulverkurene, fruktene og bærene jeg skulle bli flinkere til å spise. Kutte ut mel, sukker og slikt som alle anbefaler at en kutter ut.. Fikk vasket hele meg grundig. Både hår, under armene, mellom tærne, i sprekker, bøyerog kriker og kroker. Ja, på nevnte steder, og ikke nevnte steder..
Så var det å gå ut av dusjen, nyvasket og ren. Tørket hele meg.. Å ser på vekta som fortsatt stod der på gulvet.. Å av en eller annen merkelig grunn følte for å veie meg igjen..
AAAAAaaaaahhhh, å hva ser jeg.. Joh, jeg hadde bættremæ gått ned ett kilo jo.. Himmel og hav..
Så nå blir det å dusje oftere ja… For det var neppe skit.. For jeg har ganske så god normal hygiene. Ingen som bærer på seg 1kg med skit.. Såh.. Dette kan man regne som et gjennombrudd i forskningen på slanking..
For det var ikke vanskelig å regne ut at 30 dusjinger, ble 30 kilo mindre… Juhuuuuu…. I sommer skal jeg ha på meg den lekreste bikini, å dra på badestranda for å bade. Uten å riskiere at greenpeace kommer å hiver meg uti dypa..
Såh.. Til dere som prøver ene og andre, leter og søker etter den perfekte slankekur.. Spis det dere vil, pass bare på å ta dere en dusj litt oftere..
Ja, det sier folka iallfall, jeg syns brus er best. Det er veldig mange fordeler ved å være den som drikker brus på en fest. Men det kommer vi tilbake til. La oss se på det med alkohol litt.. Hva viser historien om vindrikking, eller alkohol generelt..
Man planlegger en koselig kveld med gode venner.. Vin og noe godt på bordet. Ost og vin kvelder er jo klassisk å regne nærmest. Man inviterer noen få og riktig koser seg..
Etterhvert utover kvelden når man har fått i seg litt av alle de flotte vinene, og ostefatet ser mer ut som ei mørje enn ostefat. Oppstilt bortetter kjøkkenbenken, for ingen har tatt seg tid til å vaske opp, for å ikke forlate det hyggelige selskapet for lenge. Så kommer det.. “Tror dere det er greit jeg inviterer han Jendolf, han sitt alene i kveld han”.. Så kommer han Jendolf. Før han forlot hjemmet sitt skrev han på facebook “Ahh, der fiksa kvelden seg. En tur over til Klara og co. Partay, hiiiiiihah” Dette leser alle vennne til Jendolf, og flere får ideen om å tilfeldigvis stikke innom Klara..
Men, hjerterom og husrom. Er en fin strofe vi alle liker å være venn av. Alle vil ha hjem der alle er velkommen og kan føle seg hjemme i.. Men hvor mange tok med lørdagskvelder i den betraktningen..
Musikken skrues opp, og konsumet av alkohol går raskere. Plutselig er den rolige fine ost og vinkvelden gjort om til rene fyllefesten.. Men vi skal ikke buke tid på å snakke om det her. Vi går rett over til “dagen derpå”…
For hva kommer etter en kveld med vin, venner og moro.. Jo, dagen derpå.. Tømmermenn, fyllesjuka, anger..
Og hva er en typisk felles diagnoser veldig mange har etter en “fuktig kveld på by’n”, jo alzheimers.
*Ikkno vits å komme å påstå at dama sa hun brukte pillen. For ingen menn spør om det når dem er full og kåt* P-pillen funker ikke i fylla uansett.
Veldig flaut å skal stå der drita full å skal prøve å overbevise politiet om at man ikke var den som starta eller egla opp til bråk.
Gankse ofte så glemmer folk. Det er her brusen kommer inn.. For hva er moro ved å være den som ikke drakk alkohol kvelden før. Jo, den som var ædru slipper fullsjuka.
Den som ikke drikker kan fortelle om alle de rare tingene de andre gjorde kvelden før. Gjerne legge på litt, for å piffe opp historien og gjøre det ekstra flaut for de som drakk for mye.. Og de som drakk har ingen mulighet til å rette opp, for de husker jo liksom ikke. Litt dumt å avsløre seg, og bli tatt for å være en løgner. hehe Å den historien blir å henge ved dem lenge. Ja, historien endrer seg gjerne til det værre. Den blir aldri bedre, eller mildere. Nei, med årene så blir historiene bare værre og værre..
Såh.. Kos dere folka.. Det er jo helg jo.. *Ikke kom å si jeg ikke advarte dere*
Magen er større en puppene, og Bh’en er i str 95 E. (Åhååååhåhåhåhåååå Mama with the big boobies) Baken er så stor at jeg må løfte på skinkene og sørge for at de ikke sklir sammen igjen når jeg skal drite. Jeg bruker mer enn 1 time på imtimbarbering, for at det er både tungt og strevsomt å nå til der nede. Jeg må vaske meg fler gang for dagen på steder som kleber seg sammen, i frykt for å skal stinke svette. Jeg blir svimmel og tungpusten av å bøye meg for å knytte skorne mine. Halve rævsprekka vises når jeg bøyer meg for å hjelpe unga med deres sko. Jeg får ikke til å ligge på rygg for lenge, da får jeg ikke puste.
Kom ikke å påstå at jeg ikke er feit da nei. Men jeg er klar over det selv. Og ønsker å gjøre noe med det, med ønsker det tydeligvis ikke strerkt nok.
MEN, jeg sliter ikke med dårlig selvtillitt. Pynter meg daglig, og grøsser ikke av det jeg ser i speilet.
Men ja, jeg syns folk som sier til meg at de ikke syns jeg er feit, er teit. For selv om jeg er feit så er jeg ikke dum og blind.
Ja, ser ingen vits i å pynte på sannheten:) Jeg blir ikke smalere om jeg trekker fra noen kg på vekta når jeg skriver om den.
Jo, jeg vet fordelene ved å bli slank. Men jeg ser også bakdelene. Noe som skremmer meg litt.
For hva er penest, ei dama som er rund og god. Eller ei som har slanket seg alt for fort, og som sitter der med armer som disser i takt med hårbørsta når hu skal gre håret. Kalkunhalsen som disser fra side til side når hu springer. Magen som var sprengt ut, henger ned på lårene. De gode runde kinnene som ligner mer på en bulldogs kinner enn en kvinners. (kinner?? Skinner?? Tryne?? ) Lårene som ligger over knærne og duger ikke til annet enn knærvarmere.
Jo. legen min nevnte slankeoperasjon for meg engang, å da kom jeg til å nevne alle de tingene. Legen min lo godt å sa jeg ikke skulle tenke på det, for når man har gått ned den vekt man skal, og vekten er stabil, så får man operasjon for å strammes opp igjen. Men som alle vet, så er det ikke alle arr som gror så pent. Man har ingen garanti for å ikke få pølsearr.. Så da dukket en annen tanke opp for meg. Arrene. Hvem er penest av hu gode runde og frankensteins kvinne??
Men derimot så vet jeg at både frankensteins kvinne og kalkunkvinnen er i bedre form enn meg runde. Og merkelig nok så skjuler deres klær “skavankene” deres bedre enn meg runde får til. For det eneste meg runde klare å skjule er strekkmerkene og appelsinhuden. Magen tuter like mye ut, uansett hvordan genser jeg tar på. Å merkelig nok så er ræva like stor.
( P.S:Nei, dette er ikke ment som en fornærmelse mot slankeopererte, dette er ren humor.)
For noen år siden gifta jeg meg. (Hvilket år var det igjen??) . Å dere kan kan tro jeg er glad det finnes menn med dårlig smak ,p
Jeg stod på trappa noen dager før bryllupet og diskuterte dette med nabokjærringa. Derre med magen min som er så stor. Jeg er så heldig som fikk meg en korsettkjole, så den strammet inn magen endel. Slik at puppa tuter lenger frem enn magen. Men hva skulle jeg gjort om ikke korssettkjoler fantes?? Så jeg nevnte for nabokjærringa at kanskje jeg kunne gni inn puppene mine i dopapir, så dem ble større.. “- Hmm, blir dem større om du gnir dem inn i dopapir da??” spør nabokjærringa.. “Tja, det mener jeg da bestemt” svarte jeg. “For jeg har da tørka mæ i baken med dopapir i mange år nå, å det ser nu ut til å ha funka bra der.”
