Her er Damer-for faen! sin twitterkonto..

Følg oss da 🙂

https://twitter.com/damerforfaen

Ja, vi er stolte av å kunne presentere vår helt egen oppskrift på en faktastisk nydelig god saus..
Å nå har vi laget den noen gang, så vi kan oppskrifta og er trygg på å dele den med dere alle sammen:)

1/2 rød løk
5-7 soltørkede tomater
4 ss flytende honning
2 ss brunsukker
2 dl farin
2 ss soysaus
1 ss mirin (rettelse: Jeg hadde skrevet miNrin tidligere)
2 ss worcestersaus
2 ss hvitvinseddik

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

1/2 rød chili
2 fedd hvitløk
1 dl scotch whiskey
eller 2 dl rosevin

Finhakk løk og soltørkede tomater.
Ha det oppi en kasserolle med honningen, sukret, soyasausen, worcestersausen og eddiken.
La det få putre til det blir en litt tykk seig karamell..

Finhakk chilli og hvitløk, ha det oppi “karamellen” samt, whiskeyen..
La det få stå å putre og kose seg mens du lager den andre maten..

Nydelig oppå biff..

Aller best er den når du lar den få stå natta over, å bli enda mer seig og tykk..
Så har du den over biffen… Eller du kan bruke den som en marinade.. Kjæmpegodt 🙂

Helt nydelig godt..
Jeg har testet den på flere folk, å får skryt hver eneste gang.
En søt med en liten anelse styrke innimellom..

Å denne har jeg diktet opp helt av meg selv.. *Stolt*

Vel bekomme <3

Gro Kristin <3

P.s: Legger til et bilde av mirin etter spørsmål om hva det er, så dere ser hva dere skal se etter:)

*Sukk*
Nå er all fred og ro over for i år..
Line kommer hjem fra ferien sin i kveld..
I hele 2 uka har jeg kosa meg, uten hu der gnålkjærringa over mæ..

Men den tid er over..
Føl med meg alle sammen…

Jeg har hatt bloggen mer eller mindre for meg selv, å kunne høste nesten all oppmerksomheten heeeeeelt alene..
Å så kjæm hu der hjem.. *Sukk*
Så nå skal hu forpeste bloggen med sine innlegg innimellom alle mine kule..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jaja.. Ønsk Line Reneè velkommen hjem fra sine 2 uker i ferie.. *Grøss*

Gro Kristin <3

Ja, som dere allerede har fått med dere, så har Line rømt landet..
Å overlatt all blogginga til meg..

Ergo, jeg kan gjøre som jeg vil jeg.. Moahahaha..

Men ikke nok med at hu drar på ferie å koser seg. Så sætt hu mæ til å passe på huset.
(Dårligste husvakta hu noen gang kunne fått seg, for jeg har ikke vært der en dag, forutenom i går kveld)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Å hva skuer mitt øye..

Joda, døra er låst den.. Jeg skjekka grundig..

Men å få noen til å tøm postkassa, nei det greide dem ikke..
(Kan hende dem spurte mæ om det, men fordelen med å være tunghørt, er at man ikke treng å høre alt)

Å lysa greide dem ikke å slokke nei..

Nei, æ har ikke vært å slått på lysa der. Dere ser jo at døra er låst lenger opp.. *Æ har bildebevis* Hehe

Å ikke greide dem å lukke skapdøra på kjøkkenet..
Ja, dem kun vel ikke kom sæ fort nok ut døra..

Å stakkars hageplanter, trillebår, søppelboks og bila.
Alt er rett og slett forsømt.
Dem reiste fra de alle uten å tenke på å ha noen til å vanne blomstrene, stille trillebåra oppetter veggen, tømme søppelboksene, eller vaske bila.

Se her.. *Jeg er rystet*

Jeg fant t.o.m fugledrit på ene vinduet.. *Makan azz*

*Men for å skåne det norske folk for alt for sterke bilder, så dropper jeg å dele bilde av det vinduet*

Ja, dem har rett og slett bare stukket av fra alt, for at de ikke kunne komme seg fort nok på ferie til Kos..
Er det virkelig sånn fatt med det Norske folk, at vi glemmer de ting som virkelig betyr noe, for å få oss en ferie.. *Jeg er rystet*

Ja, det er så forlatt oppi der til Line og familien, at t.o.m fuglan har bynt å lagt rede rett utpå trappa der..

Så sånn egenlig når jeg leser i media og på facebook og slikt der folk klager på at de ikke får dratt på ferie, eller er misunnelig
på andre som reiser i sommerferien..
Se her hva som skjer med alt som betyr noe når folk drar på ferie..
De forsømmer både ene og andre, for å kose seg langt borti huttiheisan.. Fy å fe…

God sommer alle sammen <3

Gro Kristin <3

Når jeg hører dette ordene, så er det Janis Joplin jeg først tenker på..

Jeg rett og slett beunder foreldre som får barn med ulike behov utover hva som er vanlig.
Nei, jeg unner ingen foreldre å få barn med ekstrabehov.

Men ja, barn med ulike sykdommer, syndromer, handikap, ufordringer osv osv, er fortsatt noens barn.
De fortjener kjærlighet. De fortjener omsorg, å bli tatt vare på.

Men det er ikke bare bare å skal være foreldre for et barn med ekstra behov.
Det kan være slitsomt, krevende og gjor en hverdag til noe helt annet enn hva vi folk flest tar for gitt..

Derfor er det bare spesielle foreldre som får spesielle barn. For ingen andre vil klare den jobben som disse foreldrene gjør.

Så all ære til alle disse spesielle foreldrene..
Dette blogginnlegget er for dem <3 <3

De har så lett for å bli glemt i det store og hele.

“A day, a son asks at his dad: Do you wanna run a marathon with me? And the father says “Yes” even if he has heart problem.
They did their first marathon together… Then the son asks him again, do you wanna run our second marathon together?
The father says YES again! Then another day the son asks at his father, Dady do you wanna do an Ironman with me? …
The Ironman is a huge and difficult triathlon (3.8km of swimming, 180km of cycling and 42km of running) and the father says YES of course!
This story seems just simple and normal…before watching it!!! In one word: AMAZING love story…”

Vi leser ofte om flott helsepersonell, flotte spesialister osv osv..
Å ja, de skal selvsagt ha ros de også.. All ære til dem for arbeidet de gjør.

Men ofte glemmer man at det sitter foreldre der som må ta den største byrden.
De tar de tyngste løftene. De får hele sin hverdag endret.
De må daglig forklare folk som lurer ang sitt barn.

Noen gang må de også desverre tåle kritikk, hån og annet negativitet.

Mange barn har også usynlige diagnoser. Boksravbarn. Adhd, autisme osv osv.

Foreldre som opplever å bli sett ned på. Som opplever å få høre at de har uoppdragne barn.

For barna har ingen synlig diagnose.

Disse foreldrene er unike. De er spesielle..

Jeg er så heldig å få jobbe innen yrke der jeg kan være med å ta vare på disse “barna”, som voksne..
Jeg gjør mitt ytterste for at disse voksne skal ha en fin og god hverdag. Og bli godt ivaretatt.
Men uansett hvor mye jeg gjør, så vil jeg aldri greie det arbeidet foreldre greier.
Det varmer mitt hjerte å se hvor flott alle disse spesielle folka er, og det takke være all arbeidet foreldrene har gjort i oppveksen,
og alt arbeidet som ligger bak..
For ja, det har alt å si hvordan start på livet disse folka har fått..
Jeg valgte dette yrket, foreldrene hadde ikke den samme valgmuligheten..
Og jeg kan gå hjem etter endt arbeidsdag, slik er det ikke for foreldrene..

Så ja, dette innlegget er en hyllest til alle foreldre med spesielle barn..

Aldri glem DET ER KUN SPESIELLE FORELDRE SOM FÅR SPESIELLE BARN, for ingen andre vil greie oppgaven slik de greier den <3

<3 <3 <3

Gro Kristin <3

13 kommentarer

Dette er en virkelig god rett, som passer fint om man har kresne barn..

1 kg seifilee
1 dl hvetemel
1 ts salt
1/2 ts pepper
1 boks kremfløte (eller matfløte)

Gulrot og potet

Del fileen i passe biter.

Bland mel, salt og pepper i en brødpose.
Rist fileene oppi melblandingen, til melblandingen dekker fileene..

Stek fileene til de er gylden i fargen..

Ha de oppi en ildfastform.
Ha i mer stekesmør og et par ss fra melblandingen i stekepanna uten å ha skylt panna først.
Det sitter igjen masse gode smaker fra fisken der..
Ha i fløte, å rør rask sammen til sausen tykner.. Ha gjerne i litt vann om sausen blir for tykk..
Hell sausen over fisken.
Sett det i ovnen på 180 grader i ca 15-20 minutter til du ser fløtesausen får en gylden fin snerk på toppen, mens gulrot og potet får koke seg ferdig..

(Beklager det mangler bilder til siste del av prosessen, men dere skjønner det at gubbe og unga kom ramlende inn døra, å da må dem jo fortell og mas om alt mulig,
så da glemte man helt å ta bilder da) Lover å legge inn bilder av resten av prosessen neste gang jeg lager dette 🙂

Men smaker nydelig da 🙂

Gro Kristin <3